ANT0104 Ultra Wideband Omnidirectional Antenne

For praktisk måling av antennedirektivitetskoeffisient D, definerer vi den fra dimensjonen til antennestrålingsstråleområdet.

Direktivitet D er forholdet mellom den maksimale utstrålte effekttettheten P(θ,φ) Max og dens middelverdi P(θ,φ)av på en kule i fjernfeltområdet, og er et dimensjonsløst forhold større enn eller lik 1 Beregningsformelen er som følger:

I tillegg kan retningsgrad D beregnes ved hjelp av følgende formel:

D = 4 PI / Ω _A

I praksis brukes den logaritmiske beregningen av D ofte for å representere retningsforsterkningen til en antenne:

D = 10 log ⁡ d

Ovennevnte direktivitet D kan tolkes som forholdet mellom sfæreområdet (4π rad²) antennestråleområdet ω _A. For eksempel, hvis en antenne bare stråler til det øvre halvkulerommet og dens stråleområde er ω _A=2π rad², så er dens retning:

Hvis logaritmen til begge sider av ligningen ovenfor tas, kan antennens retningsforsterkning i forhold til isotropi oppnås. Det skal bemerkes at denne forsterkningen bare kan reflektere antennens retningsmønsterstråling, i enhet på dBi, siden overføringseffektivitet ikke anses som den ideelle forsterkningen. Beregningsresultatene er som følger:

3.01 klasse: : dBi d = 10 log ⁡ 2 materiale

Antenneforsterkningsenhetene er dBi og dBd, hvor:

DBi: er forsterkningen oppnådd av antennestrålingen i forhold til punktkilden, fordi punktkilden har ω _A=4π og retningsforsterkningen er 0dB;

DBd: er forsterkningen av antennestråling i forhold til halvbølge dipolantenne;

Konverteringsformelen mellom dBi og dBd er:

2,15 klasse: : dBi 0 DBD materiale